Triste dager i nærmiljøet vårt nå om dagen, en ung gutt mistet livet i en trafikk ulykke….
Dette vakre diktet understreker for meg hvor viktig det er å ta vare på dem man har nær i hverdagen, ikke utsette og vente med å vise og si at man er glad i dem…..
Jeg låner dere to en stund
et barn jeg har, sa Gud
Hold av ham mens han er på jord
og gråt når han får bud
om å reise hit til meg igjen.
Det kan gå tyve år,
seks eller syv, men TIL det skjer,
la ham få gode kår!
Han bringer smil og glede med,
og blir hans opphold kort,
så lever minnene som sol
og puster sorgen bort.
Han kan ikke få bli for godt,
på jord kan ingen bli,
men han har litt å lære der
før turen er forbi.
Jeg så rundt hele jorden
efter en lærer god,
og fremst blandt kvinner og blandt menn
der så jeg dere to.
Vil dere gi all kjærlighet
til denne lille venn
og ikke hate meg når jeg
skal ta ham hjem igjen?
Jeg synes jeg hørte dem si. Skje
din vilje, Herre kjær!
Vi gleder oss til barnet ditt
om sorgen enn blir svær.
Vi gir han ly og kjærlighet
en tid du, Herre, vil.
Og takker deg for lykken vår
så lenge vi er til.
Og kaller englene på ham
før noen tenkte så,
skal vi stå rak i sorgens stund
og prøve og forstå…..
Engelsk dikt av ukjent forfatter
Gjendiktet for nitimen av Eilif Straume
Dette diktet er flott.
SvarSlettJeg har det i en av diktbøkene mine, og blir like takknemlig hvær gang jeg leser det, forde alle mine er i live.
så ufattelig trist,har igrunn ikke ord,bare medfølelse for de nærmeste...
SvarSlettog for et flott dikt.
klem
ja det er helt sant en vet ikke hvor lenge man har sine barn på denne jord. Har selv mistet et barn, noe som setter forferdelige dype spor. Ønsker deg en god helg:)
SvarSlett