onsdag 14. oktober 2009

Sorg…

Triste dager i nærmiljøet vårt nå om dagen, en ung gutt mistet livet i en trafikk ulykke….

Dette vakre diktet understreker for meg hvor viktig det er å ta vare på dem man har nær i hverdagen, ikke utsette og vente med å vise og si at man er glad i dem…..

 

Jeg låner dere to en stund

et barn jeg har, sa Gud

Hold av ham mens han er på jord

og gråt når han får bud

om å reise hit til meg igjen.

Det kan gå tyve år,

seks eller syv, men TIL det skjer,

la ham få gode kår!

Han bringer smil og glede med,

og blir hans opphold kort,

så lever minnene som sol

og puster sorgen bort.

 

Han kan ikke få bli for godt,

på jord kan ingen bli,

men han har litt å lære der

før turen er forbi.

Jeg så rundt hele jorden

efter en lærer god,

og fremst blandt kvinner og blandt menn

der så jeg dere to.

Vil dere gi all kjærlighet

til denne lille venn

og ikke hate meg når jeg

skal ta ham hjem igjen?

 

Jeg synes jeg hørte dem si. Skje

din vilje, Herre kjær!

Vi gleder oss til barnet ditt

om sorgen enn blir svær.

Vi gir han ly og kjærlighet

en tid du, Herre, vil.

Og takker deg for lykken vår

så lenge vi er til.

Og kaller englene på ham

før noen tenkte så,

skal vi stå rak i sorgens stund

og prøve og forstå…..

Engelsk dikt av ukjent forfatter

Gjendiktet for nitimen av Eilif Straume

3 kommentarer:

  1. Dette diktet er flott.
    Jeg har det i en av diktbøkene mine, og blir like takknemlig hvær gang jeg leser det, forde alle mine er i live.

    SvarSlett
  2. så ufattelig trist,har igrunn ikke ord,bare medfølelse for de nærmeste...
    og for et flott dikt.
    klem

    SvarSlett
  3. ja det er helt sant en vet ikke hvor lenge man har sine barn på denne jord. Har selv mistet et barn, noe som setter forferdelige dype spor. Ønsker deg en god helg:)

    SvarSlett